Hva er benhinnebetennelse i leggen?

 

Betennelse i muskel og senefeste på forsiden av leggen, nærmere bestemt langs innsiden av skinnbenet (tibia), er en svært vanlig belastningslidelse og betegnes benhinnebetennelse. På fagspråket brukes ulike betegnelser som medialt tibialt stressyndrom, shin splint, pretibial periostitt, medial traksjonsperiostitt.

    Dette er den hyppigst forekommende kroniske belastningsskaden hos idrettsutøvere. Tilstanden er spesielt hyppig blant løpere, hoppere og i hallidretter. Men også langrennsløpere og skøyteløpere er utsatte.

 

Årsak

Benhinnebetennelse i leggen skyldes overbelastning av muskel- og senefestene langs innsiden av de nedre 2/3 av

skinnbenet. Økt muskelstørrelse og stølhet i forbindelse med intense treningsperioder antas å være en viktig utløsende årsak. Ved langvarig og repetert belastning utvikles en betennelse (overbelastning) i muskelfestet i benhinnen som er festet til selve benet. Smertene skyldes betennelsen samt arrvevsdannelse og fortykket hinne (fascie) rundt muskulaturen. Resultatet er at det blir for trangt for muskulaturen på forsiden av leggen.

    Benhinnebetennelse på indre skinnbenskant kan forekomme isolert eller som følge av annen skade, f.eks. tretthetsbrudd eller kronisk nedsatt sirkulasjon til muskulatur i leggen (muskellosjesyndrom).

    Det er flere forhold som disponerer for tilstanden. Mange av dem som får denne plagen, har en legg som er litt utadrotert og en tendens til kalvbenthet (hyperpronasjon). Dette medfører at du under løping avvikler steget på den indre fotranden, noe som øker draget på muskulaturen og benhinnen på innsiden av skinnbenet. Ideelt sett bør steget avvikles med den ytre fotranden.

 

Symptomer

Den typiske plagen er smerter på forsiden/innsiden av leggen under og etter trening (eks. løping). I starten er det murrende smerter og ubehag, ofte etter relativt harde belastninger. Etter hvert blir toleransen for belastning stadig mindre. Dersom treningen fortsetter, vil det etter hvert kunne bli hvilesmerter, og smertene forverres ved minimale belastninger. Smertene tvinger deg da til å slutte med løpe- og spensttrening.

 

Diagnostikk

Diagnosen er som regel lett å stille ut fra den typiske sykehistorien. I tillegg foreligger som regel tydelig ømhet når en trykker mot innsiden av skinnbenet, særlig i midtre og nedre 1/3 av skinnbenet. Mange med denne lidelsen har enten noe utadroterte legger eller overpronerte føtter.

    Ytterligere undersøkelser er vanligvis ikke påkrevd, men MR eller skjelettscintigrafi kan være nyttig ved behov for å utelukke tretthetsbrudd. Røntgen kan også i typiske og kronifiserte tilfeller vise forandringer.

 

Behandling

Formålet med behandlingen er å dempe betennelsen og lindre de akutte plagene, samt eventuelt sette i verk tiltak som forebygger nye plager. Milde og moderate tilfeller behandles med avlastning, mens operasjon kan bli påkrevd dersom medisinsk behandling ikke fører frem.

 

Hva kan du gjøre selv?

Du bør unngå eller redusere utløsende belastninger - den såre muskulaturen må få hvile, eventuelt bør du legge om til alternativ trening. I tillegg bør du tøye de ømme muskelgruppene jevnlig. Når plagene begynner å gi seg, kan du starte opptrening med justerte treningsmetoder: Unngå eller reduser løping på hardt underlag. Kort ned treningsturene for en periode. Bruk stabile joggesko med god støtdemping, og unngå de harde hallskoene ved oppvarming og nedjogging. Det er vist i studier å dempe plagene samt å bidra til å forebygge tilbakefall.

 

Fysioterapi

Noen kan ha nytte av opptrening veiledet av fysioterapeut. Det bør legges vekt på allsidig trening og øvelser som ikke belaster det skadede stedet unødvendig. Fysioterapeuten kan også yte hjelp til å korrigere eller kompensere for eventuelle disponerende feilstillinger i føtter. I tillegg kan fysioterapeuten instruere i tøyningsøvelser og gi råd om alternativ trening.

 

Tilpassing av såler

Løpsanalyse kan vise at foten overpronerer i belastningsfasen, det vil si at belastningen blir størst på innsiden av foten langs indre fotrand (kalvbent fotstilling). Hvis så er tilfelle, bør du anskaffe treningssko som korrigerer for denne skjevheten. Alternativt bør du skaffe deg myke innleggssåler som gir god støtte til fotens innside under fotbuen eller bak mot hælen. Dette kan korrigere feilbelastningen av foten/leggen og minske tendensen til plager.

 

Medikamentell behandling

Sannsynligvis har medikamentell behandling liten effekt. I korte perioder med akutte og uttalte plager kan likevel NSAIDs forsøkes. Lokalbehandling med gel som masseres inn i huden over det ømme området på leggen, er minst like bra som tablettbehandling, for eksempel ibuprofen gel.

 

Kirurgisk behandling

Operasjon kan være nødvendig når egenbehandling og medisinsk behandling ikke fører fram, men operasjon vurderes tidligst etter 3-6 måneder med utilfredsstillende konservativ behandling. Under inngrepet spaltes den hylsen som omgir muskulaturen, slik at det blir mer rom for musklene. Etter operasjonen legges en komprimerende bandasje som pasienten bør ha på i 8-10 dager. Avlastning med krykker varer vanligvis i ca. en uke, eller til smertefrihet, og utøveren kan gjenoppta løpetreningen etter 4-6 uker. Resultatet er vellykket hos 80-90%.

 

Forebyggende tiltak

• Bruk fjærende fottøy

• Løp minst mulig på hardt underlag, asfalt og lignende

• Reduser eller legg om treningen dersom plagene melder seg

• Eventuelt teiping av leggen

 

 

Prognose

De fleste blir bra ved hvile og omlegging av treningen. Tilstanden har likevel tendens til å komme tilbake, og en må ofte ta hensyn til dette over lang tid. Noen får kroniske plager som forhindrer aktiv idrett.

Prognosen er generelt god dersom pasienten følger et konservativt behandlingsopplegg med nedtrapping av smerteutløsende aktivitet og sko-/såletilpasning. Kirugisk behandling gir bedring av symptomer hos 80-90% av pasientene, men toppidrettsutøvere må regne med å være borte fra idrett på høyt nivå i inntil et halvt år.