Vi har i samarbeid med Landsforeningen for hjerte- og lungesyke (LHL), Helsedirektoratet og professor i psykiatri, Egil W. Martinsen, utarbeidet grafikken som viser hvordan fysisk aktivitet påvirker kroppen, både fysisk og psykisk.

    - Alle vet nok at det er bra med trening, men jeg tror ikke mange har spesifikk forståelse av hva som skjer og nøyaktig hva man kan påvirke gjennom trening. Mange av disse effektene merker man imidlertid ikke, men de er i høyeste grad svært forebyggende. Man kjenner for eksempel ikke at treningen bedrer kolesterolnivåene, men det bør være motiverende vite at den gjør det, sier helsefaglig rådgiver Erik Arnesen i LHL.

    Og det tar ikke lang tid før treningen har effekt.- Man har en rekke umiddelbare effekter. For å få frem en sixpack må man være veldig tålmodig, men kroppen blir faktisk sterkere og friskere bare noen timer etter å ha trent.

   

Det er også slik at flere av de positive effektene av trening er uavhengige av endringer i kosthold, sier Arnesen.Fysioterapeut og rådgiver Margrethe Sellæg i LHL er ikke i tvil om at de positive effektene av fysisk aktivitet blir undervurdert i dagens samfunn.

 

Etterlyser økt bruk av grønn resept

 

- Vi er gode på et overordnet plan, men har nok et stykke å gå i praksis. Vi har mye å hente på at folk får mer oppfølging og konkrete råd om å være fysiskaktive, enn at reseptblokken tas frem. Vi har alt for lite bruk av grønn resept, men velger heller ofte de enkleste løsningene og hopper bukk over det som kanskje er mer krevende, men mer effektivt, sier Sellæg.

    Grønn resept, også kjent som frisklivsresept er et tiltak for å øke legenes og pasientenes fokus på behandling av livsstilssykdommer uten bruk av medisiner.

    Nina fikk frisklivsresept fra legen, og etter tre måneder fikk hun et nytt og bedre liv.

Resepten ble innført i 2003 for pasienter med diabetes type 2 eller høyt blodtrykk og ble senere utvidet til også å gjelde sykelig overvekt.

    - Vi mener ordningen bør utvides til å gjelde langt flere, fordi vi vet at fysisk aktivitet er både forebyggende og behandlende.

 

Teknologisert oss bort fra aktivitet

    Tidligere har ikke stillesitting vært identifisert som en selvstendig risikofaktor, frem til de nye norske anbefalingene fra Helsedirektoratet kom i mars.

    - Vi har vært spesielt opptatte av å formidle de positive effektene av moderat fysisk aktivitet. Vi har et samfunn hvor vi har teknologisert oss bort fra fysisk aktivitet, hvor vi ikke trenger å røre oss bort fra pulten. Det medfører store helsemessige utfordringer, sier divisjonsdirektør Knut-Inge Klepp i Helsedirektoratet.

    Han mener samfunnet er nødt til å bygges om.

    - Kroppens behov for å røre på seg må være et premiss for samfunnsutviklingen i stedet for løsninger som gjør at vi slipper å bevege oss.

    Han tror mange vil bli overrasket av at fysisk aktivitet forebygger kreft og depresjoner.

    - Noen effekter oppstår umiddelbart, mens andre gunstige effekter kommer på sikt. Men at fysisk aktivitet virker positivt på nær alle kroppslige funksjoner og i tillegg bidrar til god mental helse, er helt sikkert.

   

- Forebygger en rekke mentale lidelser

 

Professor i psykiatri ved UiO og overlege ved Oslo Universitetssykehus, Egil W. Martinsen, har forsket innenfor feltet trening og psykiatri i nærmere 35 år.

   Hvordan trening påvirker mental helse, er en av hans hjertesaker.

   - Generelt er det slik at trening gir økt velvære, bedre søvn, trivsel, stressmestring, selvfølelse og kroppsbilde.   Samtidig virker det forebyggende på en rekke mentale lidelser, sier Martinsen.

   Fysisk aktivitet styrker også kreativ tenkning, ifølge professoren.

    - Når man beveger kroppen, beveger man også tankene. Mange av de store filosofene gikk mye mens de tenkte. Det blir noe helt annet enn å sitte og gruble.

    NIH-professor Gunnar Breivik anbefaler å ta en aktiv time-out for å bekjempe bekymringer og stress. Han mener det er langt fra en tilfeldighet at man i psykiatrien har fysisk aktivitet som en viktig ingrediens i behandling av mange psykiske lidelser.

 

Første halvtimen teller mest

Kanskje kommer det overraskende for mange er det ikke mye som skal til. Den første halvtimen i aktivitet er nemlig den som teller mest for din mentale helse, og det trenger ikke være hard trening.

    - Er man fysisk aktiv en halvtime om dagen, med en intensitet tilsvarende en spasertur, tar man ut mesteparten av helsegevinsten av trening. Det er mer helsevinnende om man trener mer, men kurven er brattest i starten, både når det gjelder fysiske og psykiske effekter.