Slik husker Overvik seg selv fra den tøffe sykdomstiden. Han fikk diagnosen ME i 2004. Innen høsten 2006 var han så dårlig at han ikke klarte gå på do.

    – Jeg beveget ikke annet enn kjeven når jeg spiste suppen jeg levde på. Jeg tålte ingenting. Jeg ble ikke engang vasket i løpet av denne perioden, forteller han til VG.

I dag er han frisk. Overvik mener at mental trening, såkalt kognitiv terapi, reddet livet hans.

 

Ny ME-forskning

 

Professor og overlege ved Barne- og ungdomsklinikken på A-hus Vegard Bruun Wyller har lenge vært en forkjemper for denne typen behandling

Han mener at mange ME-syke er syke av andre årsaker enn de selv tror. Fredag publiseres hans nye studie i det internasjonalt anerkjente tidsskriftet Brain, Behavior and Immunity. Studien antyder at ME ikke er en autoimmun sykdom – en sykdom hvor kroppens immunforsvar angriper seg selv.

Dette har vært tilnærmingen til blant annet forskere på Haukeland Universitetssykehus i Bergen.

Bruun Wyller tror at for enkelte ME-syke kan det å kjenne smerte et sted fungere som en bekreftelse på hvor syk man er. Altså – for noen kan sykdommen sitte i hodet, like mye som i kroppen.

 

Ble med på omstridt LP-kurs

 

Overvik kjenner seg igjen i dette. Han forteller at da han var på sitt verste var han overbevist om at sykdommen satt i kroppen, og ikke i hodet.

   – Da jeg var syk kunne jeg fly i strupen på alle som antydet at det kunne være psykiske komponenter i sykdommen min. Jeg følte at det var å ikke ta lidelsen på alvor, sier han.

Da han fikk tilbud om å ta det omstridte ME-kurset Lightning Process i 2008 takket han ja. Han forteller til VG at han var langt nede på denne tiden, og følte at han ikke hadde noe å miste.

    – I tre dager satt en britiske LP-trener i mørket ved sengekanten min og hvisket til meg. Disse samtalene endret livet mitt fullstendig, sier han.

 

– Jeg tenkte meg syk

 

Overvik fortsatt med mentaltreningen, som han beskriver som «knallhard», i flere måneder.

    – Jeg klarte å endre måten jeg tenkte på meg selv, sykdommen og helsen min på, sier han.

    I dag lever mannen fra Vestfold et aktivt liv. Han har full jobb, er gift og har to små jenter på syv og fem år. I sommer besteg han Besseggen sammen med sin kone, Annette Gaasholt.

Overvik forteller at det tok lang tid før han turte å tenke på sykdommen sin som noe annet et fysisk. For ham var det nærmest umulig å tenke seg at det kroppslige ubehaget han kjente mens han var syk kan ha startet i hodet.

    – I dag tror jeg at symptomene mine oppsto og ble forsterket blant annet fordi jeg så sterkt forventet at de skulle være der. Jeg tenkte meg syk, sier han.

    – Jeg tror min overbevisning om at sykdommen var rent fysisk nærmest var en del av sykdommen, og en forutsetning for at jeg ble så syk som jeg ble, sier han.

 

– ME er ikke en autoimmun sykdom

 

Bruun Wyller forteller at Thomas Overvik illustrerer den positive effekten mental trening kan ha for noen ME-pasienter.

    – Jeg sier ikke at mennesker med ME ikke er syke, men jeg mener det er helt ubegripelig ikke å inkludere psykologi i denne debatten. Jeg sier ikke at vi skal utelukke biologi, men at forskningen må kunne omhandle begge deler, sier Bruun Wyller til VG.

    I sin nye forskning har han, sammen med professor og overlege ved Immunologisk avdeling på Rikshospitalet Tom Eirik Mollnes, sammenlignet betennelsesmarkører i 68 friske og 120 ME-syke ungdom.

    Konklusjonen antyder at ME ikke er en betennelsessykdom/ autoimmun sykdom.

    – Det fantes absolutt ingen forskjell på mengden av betennelsesmarkører hos ME-syke og friske ungdom, sier Bruun Wyller til VG.

 

Strid i forskningsmiljøene

 

Det har lenge vært strid i forskningsmiljøene om hvordan ME best bør behandles og defineres.

Mens Rikshospitalet mener at ME bør behandles med mental trening, såkalt kognitiv terapi, har forskere fra Haukeland universitetssykehus i Bergen en biomedisinsk tilnærming til ME. De jobber blant annet ut ifra teorien om at ME er en autoimmun sykdom.

    – Hvis ME hadde vært en autoimmun sykdom, hvor betennelsen er hovedproblemet, hadde vi nesten helt sikkert funnet forskjeller. Dette er enda et resultat som støtter vårt syn i ME-debatten, sier Bruun Wyller.

 

Les mer: – Forskningen utelukker ingenting