Folk flest har ikke behov for å ta kosttilskudd. Et kosthold i tråd med helsemyndighetenes anbefalinger gjør at de fleste får i seg det de trenger av næringsstoffer gjennom maten de spiser.

    Kosttilskudd hører inn under matloven, og regnes derfor ikke som legemidler. Det er Mattilsynet som har ansvar for tilsyn med kosttilskudd i Norge.

    Kosttilskudd er konsentrerte kilder av vitaminer og mineraler eller andre stoffer med en ernæringsmessig eller fysiologisk effekt. De er beregnet til å inntas i små oppmålte mengder; som for eksempel kapsler, pastiller, tabletter, piller, pulverposer, ampuller, dråpeflasker og lignende former for væsker og pulver.

    Noen kosttilskudd, som for eksempel vitaminer, mineraler og fettsyrer, kan hjelpe oss med å sikre at vi får tilskudd av nødvendige næringsstoffer, men de skal ikke erstatte et variert kosthold som er det aller viktigste for god helse. Det er derfor viktig å spise variert kost i tillegg. 

 

Ernæringsmessig- og/eller en fysiologisk virkning

 

Kosttilskudd skal ha en ernæringsmessig- og/eller en fysiologisk virkning. Med ernæringsmessig virkning menes den virkningen vi får fra næringsstoffer som f. eks. vitaminer og mineraler, aminosyrer og fettsyrer. Næringsstoffene kan være tilsatt eller finnes naturlig i produktet. Fysiologisk virkning er når kroppens normale funksjoner og prosesser blir påvirket, for eksempel en spesifikk virkning på vekt, benbygning, hud, hår, negler etc.

    For alle kosttilskudd gjelder det at de skal inneholde vitaminer, mineraler eller andre stoffer eller ingredienser i tilstrekkelig mengde til å kunne påvirke kroppen ernæringsmessig og/eller fysiologisk.

    Kosttilskudd skal ikke være helsefarlige. Det er de som produserer, importerer eller selger kosttilskudd som er ansvarlige for at produktene er trygge og ikke inneholder helsefarlige stoffer.

 

Vitaminer og mineraler

 

Det er regler for hvilke kilder til vitaminer og mineraler det er lov å bruke i kosttilskudd. Minimums- og maksimumsmengde pr døgn for hvert vitamin og mineral er fastlagt i kosttilskuddsforskriften.

 

Andre stoffer

 

Andre stoffer som har en ernæringsmessig eller fysiologisk virkning er for eksempel fettsyrer, fiber, urter eller alger. Kosttilskudd kan også bestå av konsentrater eller uttrekk fra ingredienser med innhold av aktive stoffer som for eksempel nyper, som har et høyt innhold av C-vitamin.

   Kosttilskudd inneholder ofte tilsetningsstoffer som for eksempel aroma eller konserveringsmidler.

 

Aminosyrer

 

Dersom produktet inneholder aminosyrer skal produktet vurderes og tillates av Mattilsynet før de er lov å selge.

 

Les på etiketten

 

Produkter, som markedsføres som kosttilskudd, skal alltid være merket med "kosttilskudd". I tillegg skal det stå hva produktet inneholder som gir den ernæringsmessige - og/eller den fysiologiske virkningen. Det skal også stå hvor mye av dette/disse ingrediensene produktet inneholder pr døgndose.

 

Forsiktighetsregler

 

Noen kosttilskudd inneholder aktive ingredienser som har en så sterk effekt på kroppen at de kan være helsefarlige - også livstruende – i spesielle situasjoner.

 

Følgende situasjoner bør du være forsiktig med:

• Enkelte kombinasjoner av kosttilskudd

• Bruk av kosttilskudd sammen med medisiner

• Bruk av kosttilskudd i stedet for medisiner

• Erstatte medisiner med kosttilskudd

• Overdosering av et kosttilskudd, som for eksempel vitamin A, vitamin D og jern.

Noen kosttilskudd kan også ha uønskede effekter før, under og etter operasjoner. Det er derfor viktig å spørre legen om du kan ta kosttilskuddet dersom du tar medisiner eller skal gjennomgå en operasjon.

 

Merking og markedsføring

 

Alle påstander som brukes i markedsføringen av kosttilskudd skal være korrekte. De skal kunne dokumenteres, og skal ikke villede. Dette gjelder både tekst, bilder, symboler og informasjon som selgerne eller andre gir muntlig.

Det er ikke lov å komme med påstander om hvor mye du kan gå ned i vekt, eller påstander som viser til anbefalinger fra bestemte leger, helsepersonell og lignende.

Kosttilskudd er ikke medisin og skal ikke markedsføres med påstander om å lindre, helbrede eller forebygge sykdom.

 

Styr unna produkter som lover kraftig og rask effekt!

 

Kosttilskudd har sjelden en umiddelbar virkning, og virkningen er ikke så sterk som ved bruk av medisiner. Vær derfor forsiktig med produkter som lover kraftig og rask virkning. Det finnes en del eksempler på at kosttilskudd har vært tilsatt legemidler for å oppnå en kraftigere virkning. Hvis noe høres ut som det er for bra til å være sant, så er det vanligvis det.

 

Hvordan bli en smart kosttilskuddskjøper?

 

Se opp for falske utsagn som: "Et raskt og effektivt universalmiddel", "Kan behandle og kurere sykdommer", og "Helt sikkert" eller "Har ingen bivirkninger".

    Vær forsiktig med uttrykket “naturlig” som ikke alltid betyr det same som “sikkert”. Det er ingen garanti for at produkter som ikke kan hjelpe deg, ikke kan skade deg.

    Når du leter etter kosttilskudd på nettet, bruk sider fra seriøse aktører i stedet for å søke helt blindt.

    Spør legen eller annet helsepersonell etter hjelp for å skille mellom seriøs og useriøs informasjon.