Protein har mange livsnødvendige oppgaver i kroppen vår. Blant annet inngår det i oppbygging av alle celler og vev, og omtales derfor ofte som kroppens byggeklosser. Dessuten inngår protein i dannelsen av antistoffer som er en viktig del av immunforsvaret, og i hemoglobin i blodet som sørger for at oksygen fra lungene våre transporteres ut til alle cellene i kroppen. 

    Det er ikke uten grunn at mange av de som trener mye er spesielt opptatt av å få i seg nok protein. Musklene våre er nemlig bygd opp av nettopp proteiner. Vi er avhengig av å få tilført dette via kosten for å vedlikeholde musklene, at vi skal kunne yte best mulig fysisk og for at vi skal kunne bli sterkere.

I skjelettet vårt pågår det et kontinuerlig vedlikeholdsarbeid. Beinvev brytes ned og bygges opp gjennom hele livet, og i løpet av ett år fornyes cirka 10% av beinmassen vår. For at skjelettet vårt skal holde seg så sterkt som mulig trenger det fysisk belastning i tillegg til et sunt kosthold. Kalsium og vitamin D er noen av de næringsstoffene som er nødvendige for dette i tillegg til protein.

 

Proteinkvalitet

 

Proteiner er bygd opp av ulike aminosyrer som er satt sammen i kjeder. Mange av disse aminosyrene kan kroppen din lage selv, mens en del av dem må du få tilført via kosten. Den ernæringsmessige kvaliteten av protein avhenger av innholdet av de aminosyrene som kroppen ikke kan lage.   

    Som hovedregel kan man si at proteiner i animalske matvarer har høyere kvalitet enn proteiner i vegetabilske matvarer.  I egg finner man alle de livsnødvendige aminosyrene, og egg er blant matvarene med den aller beste proteinkvaliteten.

 

Hvor mye protein trenger du?

 

Kroppens behov for energi varierer blant annet med alder, kjønn, kroppens størrelse og hvor fysisk aktiv man er. For folk flest anbefales det at protein bør utgjøre mellom ti og tjue prosent av energiinntaket vårt. Jo høyere energibehov, desto høyere blir det absolutte behovet for protein i gram. En gjennomsnittskvinne med et begrenset fysisk aktivitetsnivå trenger cirka 2200 kcal per dag. I henhold til anbefalingen betyr dette at proteininntaket bør ligge et sted mellom 55 og 110 gram om dagen. Eldre, og de som trener svært mye har et noe høyere behov for protein. Får kroppen mer protein enn den behøver, brukes overskuddet som energikilde.

    Middagen er gjerne dagens mest proteinrike måltid, fordi det ofte inkluderer en porsjon kjøtt eller fisk. Ideelt sett bør du få i deg litt protein til alle dagens måltider. På den måten sikrer du at alle de aminosyrene som kroppen din ikke kan lage selv er tilgjengelige til enhver tid. En god start på dagen får man med en ordentlig frokost. Ved å spise for eksempel to skiver grovt brød, et stort egg, et glass lettmelk og en frukt har du et sunt og ernæringsmessig fullverdig måltid som samtidig gir kroppen påfyll av alle de aminosyrene den trenger i en tilstrekkelig mengde. Dette måltidet inneholder godt over 20 gram protein.    

 

Sitter proteinene i eggeplommen eller –hviten?

 

Hvor stor andel av egget som er plomme og hvor mye som er hvite avhenger litt av størrelsen, men for et vanlig egg så vil snaue 2/3 være eggehvite, og litt i overkant av 1/3 vil være plomme. Eggehviten er fettfri og har få kalorier, mens fettet og mesteparten av vitaminene sitter i eggeplommen. I forhold til vekt, så er proteininnholdet høyere i plommen, men i ett enkelt egg så er proteinmengden ganske jevnt fordelt mellom hvite og plomme. I ett hønseegg er det et sted mellom sju og ti gram protein avhengig av størrelsen på egget.